LIvet er litt godt om dagen. Ting kan krysses av listen, jeg har gode venner, god musikk, fine telefonsamtaler og noen delmål som er mulige å nå. Det er ikke verst, vel?

Tid til å tegne, male, skrive.

Tid til å klimpre på pianoet, men husk å få det stemt, ellers blir det ikke så vakkert, det fant jeg raskt ut.

TId til å se solen gå ned. Tid til å lukte på vinterluktene. 

Heh, den kvinnelige versjonen av Eminem er her, yåw.

Elsk på alt. Gjør det samme du også, her. 

Seriøs lørdag betyr seriøs musikk. Neida. Men jo, jeg har jo ikke et liv om dagen, ergo ikke særlig mye å blogge om, annet enn visdomstenner og sånt. Så da viser jeg til en spilleliste her istedet. Og under har dere en av mine nærmeste venniner, Ida. Hun er seriøs hun også. Og en helsikes flink artist. 

(Videoen inneholder 2 låter)

God helg.

I dag fikk jeg det fineste brevet jeg noengang har fått. Det var fylt med masse fint, fine ord, bilder og jeg har til og med blitt tegnet. Sånt som dette slår facebook når som helst. Tusen takk. 

Fuckin genius.

• Å le til ansiktet ditt gjør litt vondt.
• Når man møter på en gammel venn eller bekjent på gaten og man innser at faktisk ingenting har forandret seg, på en god måte.
• Varm sjokolade.
• Gode spillelister. Fant en spilleliste som Theresa, den fantastiske gitaristen i Warpaint, har anbefalt. Og nå anbefaler jeg den videre. Che-check HER. 

Denne er søt, den. 

Jeg tegner, maler, kludrer, klipper og limer og skriver mye om dagen. Visdomstanna og jeg har blitt uvenner, har jeg sagt det? Nei, sant det, jeg er ikke så personlig her, men nå sier jeg det. Og da har det blitt lett til at penn og papir og meg har sett mer til hverandre om dagen, og hver gang vi møtes igjen så kommer jeg på hvor mye jeg har savnet det og så skjønner jeg ikke hvorfor jeg har stoppet opp. Jeg føler ikke helt for å poste noe av det, men jeg kan vise fine inspirasjoner og pennferdigheter jeg skulle ønske jeg besatt. 

Det er trist at det blir postet så mye flotte illustrajoner og bilder på nettet hvor det er ingen som kan fortelle deg hvem som står bak de. Sånn som denne, hvem pokker har laget deg fine? 

Nydelig illustrasjon av Annita Maslov. Sjekk ut mer her. 

 
Du er så vakker du også. Jeg har alltid likt å tegne kvinnefjes-, kropper. Gamle og unge. Rynkete. Kludrete. Svart hvitt og mye blekk. Litt akvarell. Litt stygt og så litt pent. Litt røft og litt skjørt. Tror jeg er en kontrast-slut.

Men farger kan være like så vakkert. Sterke farger. Hard blå eller nydelig rød. Noen ganger så er mennesker enten blå eller røde for meg, og det finnes ikke noe midt imellom, men så finnes det noen som tar deg med storm og er en miks av alle fargene. Det er best.

Neste inspirasjon er trykk. Mer om det senere. Hør på det her sålenge. God natt. 

Dette er Warpaint. Dette er musikk jeg vil våkne til, kose til, skrive til, kysse til, danse, puste ut og sovne til.

"I have one motive as a bass player and that's to always bring the dance, even if it's a sad song, or a heavy song. Whatever type of song it is, I feel it has to be sexy to some degree. It's not like I'm saying guitars aren't sexy, they are, but often if there's something melancholy or sad that'll come from the voice, or the guitar, the bass can counteract that."  Jenny Lee Lindberg.

Får du ikke litt lyst til å bare ta frem glowsticks'a i en mørk kjeller, mens kjoler blafrer og hår slenges på, eller får du ikke lyst til å kaste deg ned på ryggen i en myk myk seng uten å se seg bakover, eller får du ikke lyst til å løpe som faen langs en slette? Det gjør jeg as.

Jeg kjenner forresten jeg trenger en ny konsertopplevelse asap, så om noen har et konserttips til meg på Østlandet i nærmere fremtid, si til meg. Og her kan du lytte til mer av bandet forresten.

 Min gamlenye fascinasjon.

"There is as yet no simple definition of street art. It is an amorphous beast encompassing art which is found in or inspired by the urban environment. With anti-capitalist and rebellious undertones, it is a democratic form of popular public art probably best understood by seeing it in situ. It is not limited to the gallery nor easily collected or possessed by those who may turn art into a trophy."

"Considered by some a nuisance, for others street art is a tool for communicating views of dissent, asking difficult questions and expressing political concerns. Its definition and uses are changing: originally a tool to mark territorial boundaries of urban youth today it is even seen in some cases as a means of  urban beautification and regeneration."

 Gatekunst - vandalisme eller kunst for allmenheten? Hva mener du?

Tenk å få æren av å ta bilder av deg. 

Jeg så filmen "Chloe" her om dagen med Amanda Seyfried i en av hovedrollene. Filmen var som så mange Hollywood-produksjoner passe forutsigbar, og helt ok underholdning om man ikke trenger mer, men det var riktignok filmmusikken som gjorde meg nysgjerrig da jeg kom over traileren en gang. Endelig fant jeg ut hva bandet het. Raised by Swans. En blanding av Idaho møter de rolige partiene hos Porcupine Tree. Stemningsfullt, sexy og godt. Anbefales.

Nydelig kampanje-video med Agnyness Deyn som modell og fortellerstemme. 

Ah, sånne ting som dette gir meg troen på mennesker. Se & le.

THE 90'S ARE OFFICIALLY BACK. 

THAT WENT FAST.

Skinny Love - Bon Iver

Jeg er skkkelig god på det, faktisk.

You Belong To Me - Bob Dylan 

..lære meg noe nytt, danse mer, oppdage et nytt sted, gå på en konsert, møte venner jeg ikke har sett på en stund, dra til en annen by, kysse, skrive lister, male, gå på lørdagsmarkedet i Gamlebyen, ta mer bilder, spare penger, samle reisetips til Cuba, skype med fine folk som er langt unna, være lykkelig, ta vare på de gode tinga, le, smake noe nytt, se en god film, lage noe til noen. 

Ink, I'll cherish you forever. 

Jeg har sett denne om og om igjen siden jeg oppdaget den i høst en gang. Jeg synes det er noe skjørt og vakkert ved filmen, og frk Lohan overrasker og viser at hun har mer å spille på enn middelmådige tenåringsfilmer. 

Og dette er bare hett. Punktum.

Her skal vi sitte og snakke og spise og flire og kose, her skal vi dyrke og lage og mekke og snekre.

Her skal vi løpe ned hver morgen etter en natts søvn, her skal musikkannlegget stå og her skal vi danse til langt på natt.

Her skal gode venner og familie være på besøk.

Her skal vi være kreative.

Her skal vi ake ned trappen på¨madrasser som da vi var barn.

Her kan jeg gjerne bo. 

..tilbrakte jeg sammen med gode venner, rare venner, fulle venner, vi spiste hjemmelaget potetstappe og sjokoaldefondant til dessert, vi følte oss old-school som spilte all musikk fra en cd-spiller, vi quizet om dubstepmusikk og religion, vi fråtset i cupcakes, vi lo, kysset, danset. A good ending to a strange year. 

Åsmund, Junie, Ingvild og Jan.

Simen har tatt på seg dajnsskoa.

Og gutta har tatt av seg buksa.. Da er festen igang,da?

Joachim fikk låne bestefarens sløyfe fra 1950-tallet. Ganske kul.

Ingvild og meg.

Kristof hadde skaffa seg en boksershorts som gjorde all jobben for han, mente han.

Det var ikke mangel på kjærlighet da klokken bikket midnatt, ihvertfall! Alle fikk.

Jeg var tøff og lekte med meg fruserne!

Nydelige Andrea.

Wow. 

Fin liste på en fin tumblr.

Heidi i ølbrillene mine. Enda bedre uten.

Er det noe dere ikke klarer?

Litt mitt. Litt weheartit.com.

A man finds room in the few square inches of the face for the traits of all his ancestors; for the expression of all his history, and his wants.
Ralph Waldo Emerson 




It has been said that a pretty face is a passport. But it's not, it's a visa, and it runs out fast.
Julie Burchill

The human face is the organic seat of beauty. It is the register of value in development, a record of Experience, whose legitimate office is to perfect the life, a legible language to those who will study it, of the majestic mistress, the soul.
Eliza Farnham 






Thus is his cheek the map of days outworn.
William Shakespeare 

Fordi det er fint, vel!

Flosshatt, hennin, ushanka(russisk pelslue, om noen lurte), panama hatt, kepi(lav militærhodeplagg), kavalerhatt, bowlerhatt, alpelue, sixpence, sendelbinde, stråhatt, sombrero, fedora, caps, bohemhatt - jeg elsker dere alle mann, i alle typer former og størrelser. 

Noen mennesker blir enda vakrere sammen.

John Lennon og Yoko Ono.

Serge Gainsbourg og Jane Birkin.

Kate Moss og Johnny Depp.

Bianca Og Mick Jagger.

Kurt Cobain og Courtney Love.

The Tallest Man On Earth - Love Is All

I used to live in a room full of mirrors; all I could see was me. I take my spirit and I crash my mirrors, now the whole world is here for me to see.
Jimi Hendrix

Music doesn't lie. If there is something to be changed in this world, then it can only happen through music.

Jimi Hendrix Voodoo Child - dokumentar på Nrk1. 

Kan vi prøve noe nytt nå?

Det første møde

Det første mødes sødme,
det er som sang i skogen,
det er som sang på vågen
i solens siste rødme, -
det er som horn i uren
de tonende sekunder,
hvori vi med naturen
forenes i et under

Tven skriker enda høyere enn ellers. Jeg tar frem kartet og peker mens jeg lukker øynene. DER, dit skal vi. Du ser litt på meg som jeg er gal, men jeg vet du tenker det samme. 

Ikke se på meg på måten, da, du smelter meg, skjønner du ikke? Du er på noe, du er nummen, jeg kan gi deg en refill, men da må du love å gi en tilbake? 

Skal vi bare dra da? Du tygger ekstra lenge på brødskiven din, ser lurt på meg, løper ut i gangen, graver ut skapets innhold, stapper sekken og så løper vi ned trappen. Helt hvor, det vet vi ikke enda.

en. når du tror er tom for penger og finner en 50 lapp i bukselommen.

to. når du klarer å spurte den siste kilometeren av joggeturen.

tre. når du danser til tung,tung dubbass.

fire. når du får en melding fra en venn du ikke har hørt fra på lenge.

fem. når man ler sammen til man griner og grynter.

seks. når du lukter en kjent lukt fra en fremmed som passerer deg på gaten.

Bloggere, twitrere, tumbl'ere, flickr'ere, fb'ere og resten av mine medsøstre,-og brødre innenfor det sosiale medium praktiserer ekshibisjonisme på høyt og lavt nivå i en eller annen form på en måte som våre besteforeldre, ja selv våre foreldre, bare kunne drømme om. Det fins ingen grenser lenger. Og vi liker det. Vi liker tanken på å få innpass i andres tilværelse(ja, innrømm det). I Norge er vi litt dobbeltmoralske på dette området fortsatt; vi elsker å lese om menneskene som eksponerer seg selv, samtidig som vi slenger med leppa om de som gjør for mye ut av seg, og attpåtil skal vi pakke inn de selvorienterte gjøremålene våre med en dose selvironi. 

Selvironi er et våpen(les: en forsvarsmekanisme) man kan bruke når man i ekshibisjonismens hete ikke vil stå for fruktene av sin enorme trang til å blottlegge seg, og for å rettferdiggjøre publiseringen av pinlig materiale - noe dette bildet i og for seg kan være et eksempel på, men jeg tror ikke alltid på selvironi, og i inspirasjon av en annen blogger vil jeg derfor være brutalt ærlig overfor mitt publikum: 

Jeg digger dette bildet! 

God lørdag.

If your house was burning, what would you take with you? It's a conflict between what's practical, valuable and sentimental. What you would take reflects your interests, background and priorities. Think of it as an interview condensed into one question.

Jeg kan ikke engang forestille meg hvor trist det ville vært å miste et hjem i en brann.De materialistiske tingene kan jeg erstatte; kameraet mitt, favoritt cd'ene og klærne, det store hulrommet vil være de små tingene; favoritthjørnet i sofaen hvor lillebroren min tusjet ned tapeten, trappen jeg skled ned på madrasser, kjelleren som ble omgjort til en eneste stor hytte laget av tepper og puter, barndomsrommet fylt av hemmeligheter, badekaret jeg badet i på søndager, stuen vi pakket opp julegavene, kjøkkenet mamma bakte eplekake og duften som satt igjen til dagen etter, pappas arbeidshjørne og kunstverk som prydet alle vegger, kjellerstuen med den stygge sofaen og peiskos med baconsnacks og fanta exotic. Om bare det kunne samles i en koffert hadde jeg tatt det og løpt langt. 

Det jeg kan ta med meg får så bli:

en.  Et fotografi av mamma, pappa, Mathias og meg på bryllupsdagen deres. 

to. LP-plate av Cornlis Vreeswijk, arvet av pappa.

tre. Dagboken min.

Hva ville du tatt med deg om huset ditt brant?

Les om The Burning House her.

Your dad rocked tattoos before you did and he still has the arm to prove it. Nothing says whiskey steal tough like the mark of a million needle punches. His flesh canvas is home to many works of awesome by Michelangelo of the ink gun. Every piece of his body graffiti was a middle finger to the conservative masses and their skin virginities.

So hipsters, next time you're getting another sailor inspired addition to your sleeve or something else regrettable pushed permanently into your dermis, remember this...

The naked lady on your dad's forearm might look a little familiar if your take a closer look.

Your dad wore neon before you did and he's got the shirt in his closet to prove it.

Your dad was into indie before you did and he's made the LP's to prove it.

Dads Are The Original Hipsters

Denne er til deg, pappa. 

Favorittbyen min i Norge. Den har små hus, store vinduer, den har menn i rutete skjorter og bart og det ser fint ut, den har godt kollektivtilbud og blide busssjåfører, den har billig øl og skumle ingefærshots, den er ekspert på efterfest, den har en storslått og vakker kirke med nydelig akustikk, den har brostein, den har en festival langs elven, den har masse studenter i seg, den har store bygårder, den er ofte sur og kald men det varmeste sted en vinternatt, den gir deg gåsehud en søndag morgen, den gjør deg trygg, den representerer gode minner og flotte mennesker, den er Trondheim.

Jeg fikk møte verdens vakreste baby, Daniella.

Jeg spiste som en rikmannsfrue.

Og jeg drakk øl og pratet fort og masse med brevvenninen min, som prater enda raskere og mer enn meg!

Jeg fikk mange klemmer.

Malene var som limt til hofta mi, eller jeg til hennes, in a very good way.

Kjekke, nye bekjentskaper.

Lisa og jeg fikk le sammen igjen. Masse.

Loyd, Erle og Ingrid.

Ane.

Ah, dagens kjekke ungdom på Brukbar!

Ane sier hun danser når hun er full. Det kan jeg bekrefte.

Christine fra p3 var dj's for kvelden på Supa^^

Her fikk jeg meg nye venner..

Her får jeg meg enda flere venner. Tror det var saueskinnsvesten min som gjorde susen.

Vi fikk sang på nachspiel.

Det ble masse kaffe.

Gjensyn med Stine, det beste Frogner har å by på, og Pair-A-Dice.

Dette er Elise. Hun vinner multitask-challengen; her har du dama som kan prate, lese, fb-snoke, snuse, spise salat OG vise frem auto-correct-fail meldinger. Respekt!

Lykke Li på t-skjorta er på ønskelisten min til jul.

På gjensyn!

Har jeg fine venner, eller hva?

Etter en lang dag med intens(..) lesing på kafe til eksamen følte jeg for å belønne meg selv med noe godsaker. Vanligvis ville dette tilsi ekstra kaloriinntak, men siden jeg har startet nyttårsforsettet noen måneder før tiden tok vi oss turen for å raide Fretex for litt gjenbruks-scoop. Og det ble det! For 188 kroner, folkens, kan man få dette;

Hvit oversizet genser 89,-

 

Langt skjørt m/høyt liv 20,-

+ svart skinnveske 89,- og Clip-on øredobber 20,-

Fornøyd! Nå kan jeg fortsette med Platon & Co, jeg har energien tilbake.

Jeg finner stadig fine, morsomme, søte, rare blogger. Her skal jeg dele noen med dere.

Hjartesmil - har vært en stor inspirasjon lenge, hun tar nydelige bilder og skriver bra. Og så har hun mange lister, noe jeg er svak for.

anywho - frisk moteblogg skrevet av tre danske damer. 

PhotographsandSouvenirs - har blitt til en av mine favoritter, og det er ikke bare fordi dette er en god vennine av meg, men fordi hun skriver vakkert og tar enda vakrere bilder. God musikk-og filmsmak har hun også. Herregud, bare lær Ida å kjenne, plz.

berglihn - kjæresten til en av mine favorittbloggere, Veroniq Mike, har blitt mer enn kallenavnet han fine. 

Har dere noen tips?

The Brian Jonestown Massacre - husk det navnet. 

i think i know how i feel
cause i
i only play it for-real
you should be picking me up
instead you're dragging me down
flying over my head
you're landing all over town

you know that i try
try to tell you the truth
oh baby don't make me lie
you should be picking me up
instead you're dragging me down
now i'm missing you more
cause baby you're not around
now that you're not around

En sexy sang om relasjoner som forgifter. Rekk opp hånda den som har vært der.

Det er snart desember. Det har gått fort, som det alltid føles fra sommer til vinter. Det føles ikke lenge siden jeg dyppet tærne i nedkjølende saltvann, hadde hårtuster som blåste i ansiktet mitt og varm sol på kroppen. Riktignok er det sabla digg med høst også. Om kveldene tusler jeg rundt i kulden(les:før Berit kom på besøk) med sauefuskepels ala Askepott til tre nøtter og sjerfet godt planta foran ansiktet og lukter på høstluktene. 

Her er litt av høsten ihvertfall. Here goes.

 














Nå kan egentlig desember bare komme.

hvem hører du på
når alle snakker sant og sier hør
og du har hørt det tusen ganger før?
og du lurer på
hvor skal du gå?
du trenger en ny vei nå

togene går

og andre mennesker klarer fint

riktig tog til riktig tid
du våkner alltid opp i feil by

hvem skal du slå
hvem skal overvinnes i duell
når den eneste du møter er deg selv
igjen og igjen?
hvor mange ganger skal du gå
den samme veien gang på gang
fordi det er den eneste du kan?

og du spør med din klareste stemme
hvor skal du gå?

Tekst av Siri Nilsen

Du har opplevd mye i livet ditt, du, tenk på det. Tenk på de fine øyeblikkene, sa jenta til det gamle, rynkete fjeset i sykesengen. Hun kunne snakke i timesvis om gamledager, om de gode dagene, om eviglang kjærlighet, barndomsminner i sommerhuset og brødskiver med hjemmelaget plommesyltetøy. En beskjed som hadde blitt gitt henne fem minutter tidligere derimot var ikke til å huske. Dager kunne de synge den samme sangen fem-seks ganger. Hver gang var den like vakker for henne. Se her; var jeg ikke vakker? og hun peker på en dame i svart-hvitt i hvit brudekjole, fyldig manke og kritthvit perlerand. Ved siden hennes står en kjekk mann og han holder rundt henne, han passer på henne, det kan man tydelig se. Siri ser seg i speilet etter jobb den dagen, hun må løpe hjem og gjøre siste forberedelser til den store dagen som er like rundt hjørnet. Den dagen er hun 21 år. Hun skal snart posere med en kjekk, trygg mann og de vil ha hele livet foran seg. Hvor raskt vil det føle før hun selv vil sitte i en gammel kropp, for gammel til å huske, for gammel til å klare seg selv. En gang var hun med det rynkete ansiktet 21, nygift og ung også. 

Ane Brun - Oh Love

I dag har jeg vært på dagkino. Det har jeg gjort ën gang tidligere og jeg husker jeg tenkte aldri igjen. Lovise og jeg gikk så og si rett fra nachspiel, vi skulle se Istid 3, popcornet var kjøpt inn og vi hadde perfekte plasser. Vi hadde håpet vi skulle kunne kose oss der helt alene, klokken var jo faktisk 12 på formiddagen, men det skulle vise seg at et stort antall barnefamilier hadde tenkt nettopp det samme. Så det som skulle bli en fønni opplevelse med dagen-derpå-humør endte opp med å bli skallebank fra helvete, HØYLYTTE kids som stilte foreldrene sine førtitusen spørsmål, popcorn som ble kastet rundt og barnegråt. Ikke akkurat drømmesituasjonen.

I dag gjorde jeg et nytt forsøk, dog minus skallebank og barnefilm, heller erstattet med norsk kvalitetsfilm og et eldre publikum. Filmen jeg snakker om er 31. august. Filmen er om en eksnarkoman og hans vei tilbake til samfunnet. Men den handler om mer enn som så. Den tar for seg problemstillinger mange kan kjenne seg igjen i. Håpløsheten, ensomheten i fellesskapet, om å finne sin plass i samfunnet, om å vokse opp, om å leve. Et seriøst kunstverk av en film. Hver scene var perfekt, så nydelig filmet, skuespillet så ekte. Herregud. Den satt et skikkelig støkk i meg. Gjør deg selv en tjeneste å se den!

Har du sett den? Hva synes du?

Her er en fotoserie jeg liker. Jon Huck har et fotoprosjekt hvor han fotograferer mennesker og hva de spiser til frokost. Stemningene i bildene hans er så fine og fyller meg med en slags ro, man får lyst til å møte dagen. Og så er det morsomt å se hva folk spiser til frokost, såklart.

Du kan se flere frokost-bilder og andre fotografier av Jon Huck her. Hva syns du?

Ja, Stuttpakketuren. Det er internt og er stikkordet for Ingvild og min biltur langs sørkysten i vårt vakre land. Vi dro rett etter hver vår sommerjobbslutt og kjørte til penga tok slutt(les:mine penger tok slutt). Oslo ble første stopp, og her møtte vi mange gamle kjente fjes, vi dro på konsert på Kafe Fiasco og hørte bandet Marathon(en av bandmedlemmene er storebror av min freundine,mhm), vi drakk oss pussa på et eller annet utested og spiste nanbrød i Gamlebyen til nattmat. Fin start på turen.

Kort fortalt så var resten av turen en stor klump med tilfeldigheter. Vi bare kjørte og tenkte stoppe der vi følte for. Blant annet til Sandøya, en finfinfin øy mellom Skien og Arendal, et sted jeg var hver sommer på hytta vi en gang hadde der. Nå er den dessverre revet ned og skal bli erstattet med noe nytt, stort og flott, MEN søskenbarnet til faren min har fortsatt hytte der så vi fikk låne en seng en natt. Der viste det seg å være en musikkfestival samme helg og dermed fikk vi musikkopplevelser to dager på rad! Resten av turen besto av teltliv i Arendal, Kristiandsand-stopp med ut-på-byen-og-danse-til-krampa-tar-oss og møte med rike shippingmenn og lekre franskmenn, Dyreparken og mer teltliv.

Noen fine bilder lånt av Ingvild Ruud, resten er mine. Heh..

Det er alltid lett å se i retrospektiv hvor raskt tia har gått, men jeg sier det uansett jeg; sommeren har gått så fort, og personlig føler jeg at jeg har jobbet vekk hele driten. Til fredag kommer en sen, men etterlengtet ferie hvor jeg og bestizzen skal på roadtrip nedover sørlandskysten. Vi har pakka ned telt, liggeunderlag, primus, lapskaus, lommekniv(for eventuelle bjørner/overfallsmenn), lommelykt og litt pyntestæsj(for vi skal jo råkke Kristiansand og/eller Stavanger en kveld). Så, mitt spørsmål, kjære leser, har du et tips til hvor på ferden vi bør stoppe mellom Fredrikstad og Stavanger?

Imens koser jeg meg med noen bilder fra i sommer.


'


Håper dere har hatt en sommer som har virket lang nok og at det ikke er altfor surt at det er et år til neste gang.

Jeg har ønska meg sidecut i, sier jeg et år så tror jeg at jeg underdriver, så si 2 år. Jeg er en person som velger å tro at jeg kan bare kaste meg ut i det det litt skumle og usikre, spontaniteten sjæl, men så er det en stor del av meg som grubler og veier pro & cons. For ALT. Mat, veier å gå, valg av klesplagg, hva som skal gjøres den aktuelle dagen, hårfrisyrer. Je, the list goes on. Da blir det litt vanskelig å være spontan og vill, gjør det ikke?

Fin, eh? :D


Sidecut har vært på min grubleliste i FOR lang tid nå, så er det kanskje på tide å gjøre noe med det? 

Jeg lager lizzåm-sidecuts mye om dagen. Dette er sidecut super-duper-light.

Hva sier du? Tror du jeg hadde kledd ei litta barbert flekk på hodet?

Dagens fine låt. Tror jeg har sansen for plystring, jeg. Enn du?

Jeg har en spilleliste til dere, forresten. Trykk HER for å høre noen utrolig digge toner!

Merker dere at sommern er over? Jeg kunne hatt varme sommernetter til kveldsmat året rundt, med det skal bli litt godt med høst faktisk. Det er så godt å sitte inne i varmen og drikke glodvarm te med pleddet godt pakket rundt seg når regnet pisker på ruten. Det er så fint å lukte høstluktene klokken åtte på morningen og man haster seg til jobb eller skole, det er så greit å pakke seg inn i doble plagg og det er også fantastisk deilig å gå ute med en lett høstjakke og sjerf og kakao-to-go og det er tidlig mørkt og det er kaldt, bare ikke så kaldt at man må kjappe seg inn igjen fordi man fryser så fælt. Skjønner du hva jeg mener? Hva syns du er finest med høsten?

 
Mitt fineste høstminne er tilbake til året 1997 og jeg går hjem fra skolen. Det er en av disse klare, kjølige høstdagene og alle bladene har blitt gule og de aller fleste har falt ned på bakken hvor de lager fine bilder på asfalten i store hauger. 10 årige Cecilia tar tak i en stor haug og kaster bladene høyt høyt høyt i luften, hun snurrer rundt og rundt og rundt og rundt og hun ler og ler og ler. Hun var som en norsk Amelie fra Montemartre der hun snurret, som en pike på film. Det var så fint og genuint. Lykken var der og da, her og nå og for alltid. Hun går bort til neste orangegule haug, ofrer den et kort blikk for å forsikre seg om at det er nok blader til å ta imot og så faller hun bakover og lager bladengler i det gule kunstverket.


Det jeg ville si da, høsten, er at du er velkommen.

Det er tirsdag og det er over to uker siden Norge forandret seg. Siden den fredag ettermiddagen, 22. juli, har jeg vært tappet for ord. Jeg ville skrive et innlegg om saken, men istedet satt jeg klistret foran tv skjermen. Konstant. I tre døgn. Så var helgen over og hverdagen kom, det var tilbake på jobb. Jeg skjønte fort at ingen steder var skjermet for det som hadde skjedd. Overalt var noen rammet på et eller annet vis.

 
Ida utenfor Rådhuset i Fredrikstad. Etter fakkeltoget var det et blomsterhav og hilsner skrevet på lapper på veggene.


Jeg har slukt nyheter på høykant, fråtset i det. Jeg har lest utallige blogger, sett dokumentarer, hørt historier og sett videoer. Nå må jeg ta litt avstand fra det og få et annet fokus. Men det betyr ikke at jeg skal glemme.

Men jeg skal leve. For så heldig er jeg. Fortsett å ta vare på hverandre og vis hverandre omtanke og kjærlighet. Vær fine mot hverandre. Lev. Le. Gråt. Lev.

Jeg har fått meg Flickr-konto, endelig. Så nå kan jeg poste hva jeg vil poste uten å måtte skrive masse tull som dere må lese. Yes, helt sant, du kan heller bli Flickr-venn med meg, del bilder med meg og gi meg ris og ros.



Besøk siden min her, da vel.

En. Det er to uker til Månefestivalen.

To. Jeg er nesten frisk igjen.

Tre. I går var det sol hele dagen, jeg drakk iskaffe og fikk hjemmelaget pizza(mulig det som kurerte meg). 

Fire. Jeg skriver på et brev til en fersk brevvenine jeg har fått. Kjenner jeg har savnet å skrive brev for når gjør man det lenger? Nei, nettopp, veldig sjeldent.

Fem. Jeg skal øvelsekjøre i dag. Ett steg nærmere målet mitt.

Hva skal du i dag?

#Nederste bildet er hentet fra weheartit.com. Resten privat.

Er det fler som har hørt og sett noe av Rebecca og Fiona? De har tatt 90-tallets trash-stil tett til brystet og kjører den fullt ut og det digger jeg de for. Jeg har personlig ikke sett noen(bortsett fra Robyn) bære Buffalo skoa med slik attitude siden barndomsvennina mi Benedicte på slutten av 90-tallet.


Apropo, så husker jeg hvordan jeg fikk mast meg til å låne de fargerike skoa hennes for en uke i 7. klasse, da det egentlig hadde gått over til å bli på "ut-listan", noe jeg ga blaffen i for jeg skulle oppleve hvordan EKTE buffalosko kjentes å gå med, ikke disse fake greiene 80% av oss gikk med fordi mødrene våre syns de var alt for upraktiske og dyre(oh yes, I know you had'em). Husker at jeg karret meg rundt i smerte fordi de var supertunge å gå med, men det fortalte jeg selvsagt ingen. Istedet gikk jeg rundt med hodet hevet og tunga rett i munn, og starta min karriere som multitasker. Jeg mener, å vandre rundt i smerte og samtidig se superkul ut; to klapp til min 12 år gamle selv. Tipper Rebecca og Fiona er så gærva på 90-tallets fashion bi-sider at de ikke trenger å tenke på noe som helst der de tripper rundt og ser fantastiske ut. Og de synger også. Om du ikke har hørt greiene deres så trykk HER, eller bare trykk der uansett.

Hva syns du om pikene og om buffalo skoens tilbakekomst? Can u handl it?

...så er jeg våken. Oh yes, jeg tar meg den friheten å skrive engelsk og norsk om hverandre(se, der gjorde jeg det igjen). Tross alt kan det nesten ikke kalles samme setning engang. Skjønner du at jeg har vært våken for lenge nå eller? Jeg har vært syk og alene for lenge også. Når dagens høydepunkt er en middelmådig film på Tv2 filmkanalen eller de øyeblikkene smak-og luktesansen plutselig kommer tilbake og jeg kan faktisk bruke sansene til å nyte all drittmaten jeg propper i kroppen, da var liksom ikke alt annet i livet så aller verst allikevel.

 





#Jeg får ikke helt sove, enn du?

Ida sin sovespilleliste kan kanskje hjelpe?




Hadde dette vært en typisk fredag oppe i trøndelag hadde jeg nok sittet å varmet opp til en kveld på Supa med noen lekre elektronika beats, smånippet på en god flaske rød eller en iskald pils. Nå derimot, sitter jeg syk med influensa i plankebyen og kjeder meg. Kom over noen toner av artisten Katy B, og for dere som er på Slottsfjellfestivalen i dag; gled dere. This woman can deliver!

Spillelista til Katy B får'u her!

 

God fredag fininger. Håper dere får danset og hygget dere. Og dra ut sommernatta så langt dere bare kan. Noe av det fineste er å tusle hjem etter en bra natt ute og natten har blitt om til tidlig morgen og det er nydelig lyst og varmt ute. (Viktig note; bare pass på at det er såpass tidlig slik at du slipper bumpe inn i det eldre ekteparet som mistenker deg for en walk of shame).



Meg & Isabell.

Ingvild, Suzie, Isabell & meg. Kontraster, sa du?


Meg & Isabell.

Ida.

Favoritt årstiden min gjør sånn at jeg får samlet sammen gamle fjes til kaffe og oppdateringer. Det syns jeg er fint. Hvis noen av Trondheimvennene mine leser dette, kan ikke dere komme nedover mot Plankebyen for en stor, digg reunion? JA!

Mathias.

God sommer videre!

Heartbeats av Jose Gonzales gjør noe med meg. Bare hør, så skjønner du.  

Det er sommer igjen. Været har ikke gått så godt sammen med de klærne jeg vil gå i, men i dag er sola og jeg på godfot igjen!

Ida, min kjære vennine, har gjort noe så fett som å ordne seg konsert på John Dee i Oslo den 15. juli. Ta turen dere, hun er en helt fantastisk flink artist. Bestill billetter HER og hør musikken hennes HER.


Cava på en onsdag æ'kke feil.



God stemning med fine folk. Skål!