Utstiliing!

God søndag, fintfolk! Etter nok en hektisk jobbhelg i Fredrikstad kan jeg endelig sette meg godt plantet i godstolen, knotte på mac'en og slappe av. En god belønning for strevet som var ble å henge opp sine egne fotografier til en utstilling. Fra og med igår skal jeg stille ut seks bilder på en kafe i Fredrikstad, Verdensspeilet. Dette er mitt andre hjem. Der kan jeg sitte fra tidlig formiddag til sent på kveld, meske meg i kaffe og boller mens jeg redigerer og lytter til fin musikk. Det er alltid garantert at et kjent fjes stikker snuten innom. 

Noen av bildene jeg stiller ut.



En veldig lykkelig fotografspire.

 

Om du tilfeldigvis er i Fredrikstad - ta gjerne turen innom. De er til salgs også.

Workshop med Julie Pike

I dag har klassen min og jeg ved Bilder Nordic School of Photography vært med på vår første workshop, med selveste Julie Pike. Hun er en stor inspirasjon, og virkelig så dyktig. Det er så flott å møte et kreativt menneske som får til å balansere hverdagen som tobarnsmor og karrierekvinne. Det gir en liten fotografspire som meg litt håp. At det trenger ikke være enten eller.

Her er noen av bildene jeg tok under workshopen i dag. Vi var på Røed gård i Moss - en fantastisk gård på Jeløya, omgitt av nydelig skog, åkre og innsjøer. Vi fikk tildelt hver vår modell og makeup artist, fordelt i gruppe på to og to. Jeg fikk den nydelige Susanna, en helt fersk modell signet av Pfolk nå i sommer. Hun skal jeg definitivt bruke igjen.






Si meg gjerne hva dere syns om bildene. 

Fotoshoot på Oslo S














1994

 




Jeg er ganske så fornøyd med dagens shoot. I dag testet jeg ut å løse objektivet fra kamerahuset og deretter bare holde det forsktig over. 

Fotoshoot med Norges kuleste syngedame

Så var nok en helg over. Jeg tok turen til Fredrikstad igjen - trengte puste, sove og tenke. Da jeg kom hit fredag morgen hadde jeg ikke sovet på 1,5 døgn. La jeg meg nedpå? Neida, jeg gikk ut med venninen min Ida Waaler for å ta bilder til platecoveret hennes. Og det viste seg å være det lureste jeg kunne gjort for været var PERFEKT og vi ble begge veldig fornøyd mer resultatet. Her er en bitteliten smakebit av hva som vil komme i cd'en hennes.





Albumet til Ida Waaler slippes mot starten av 2014. Hun er en du virkelig bør holde øyne og øre åpne for. HER kan du høre noe av musikken hennes.

God søndag, folkens:)

I'm fine.

Modell: Malene

Foto: Cecilia Riis 

Kamera: Canon EOS 5D Mark III

Tonight

Her lekte jeg i studio for noen uker tilbake. Jeg ville bare ha et 80-talls uttrykk og kjenne på en følelse av sommernatt, glede og kjærleik. I dag savner jeg kjæresten min, som bor så altfor, altfor langt unna meg.

 

Selvportrett

På starten av skoleåret skulle vi gjøre noe som skulle vise seg være det vanskeligste jeg måtte gjøre med fotografiet til nå. Selvportrett. Jeg har brukt meg selv som modell tidligere, for meg selv, men denne gangen var det noe annet. Denne gangen skulle vi vise oss selv i fire bilder for en helt ny gruppe mennesker. Da kom det mange tanker opp; hvordan vil du portrettere deg selv og hvordan definere seg selv for seg selv og andre - og i fire bilder? Vil man vise seg selv gjennom de interessene man har, verdiene man står for, meninger og holdninger, personlighet - hva? 

Jeg merket jeg måtte grave dypt og det ble ganske tungt og krevende. Jeg har som regel alltid en ide, men på så kort tid og ved å skulle bruke seg selv kjente jeg at jeg slet. Skulle jeg skremme vekk alle i klassen eller skulle jeg kjøre "safe"?

Jeg merket det ble ingen av delene. Responsen var grei, og bildene ble helt greie. Allikevel følte jeg ikke at jeg fikk vist meg i de. Ideen jeg valgte å gå ut ifra ble min tosidighet, derfor valgte jeg å speilet begge bildene over. Jeg er født i stjernetegnet vekten og det illusterer meg godt. Jeg er ambivalensen selv. Delt sinn. Den ene delen av meg jobber imot meg, den andre er med. Dessverre har den 'mørke' siden av meg vært gjeldende i mange år, noe jeg må ta tak i daglig. Dager går det fint, ofte graver jeg meg ned.

Fotoskolen har blitt min redning på mange måter.

Jeg skal ta nye selvportrett snart. Jeg kjenner det trengs.

 

AKW

Gladnyhet! For en uke tilbake tok en fin amerikansk frøken kontakt med meg på mail. Hun hadde fulgt fotosiden min på tumblr ( HER ) i noen måneder og vil bruke noen av bildene mine i promoteringen av bandet deres, AKW. Sånt må man jo si ja til! Hurra!


Her er et av bildene mine brukt i kampanjen.

Snart skal de ut på turne i USA. De er virkelig dyktige. Tekstene er som poesi og stemmen til vokalisten er skjør og vakker. Sjekk de ut!

 

 

Stikkord:

130 days.

Videoen jeg postet under er hovedsaklig laget av mange stillbilder lagt sammen. Historien var å fange essensen av et forhold. 130 dager. Hovedpoenget er å vise at kjærlighet er kjærlighet. Kvinne og mann, mann og mann, kvinne og kvinne. 

Som en fin en' sa; "Det største av alt er kjærligheten"

- og den, den kan komme i mange former.

 





 

Stikkord:

Jeg har laget min første video!

Jeg har laget min første video som skal leveres på skolen i morgen. Jeg ser at jeg må forbedre den, men med tanke på at jeg ikke har gjort dette før så er jeg fornøyd. Historien kommer frem, og det er det viktigste for meg.

Hva synes dere?

Stikkord:

Bildedryss

 

Jeg fikk en fin nyhet om at en dyktig fotograf-kvinne hadde nominert meg til Vixen Blog Awards i kategorien "Årets fotoblogg". Å kunne bli med i kåringen hadde betydd utrolig mye for meg. Vil du være så søt å nominere meg du også?

(Stemmingen gikk ut 1.november)

 







 

 

På forhånd, tusen hjertelig takk. HJERTE.

Stikkord:

Disposable.

Hvordan prøve illustrere forbrukersamfunnets bruk og kast mentalitet? Jo, man drar på en søppeldynge, kler på en fin jente og klatrer og skuffer seg opp. Dagen vi var der var det visstnok 4000 biler som lå smadret i en gigantisk haug der. 4000! Her skulle delene bli sendt til Tykland og andre europeiske land. De skal bli omstøpt til noe nytt og flott. Vel og bra er det at en gjenstand kan bli født på nytt, allikevel er det noe med utviklingen som skremmer meg. Kanskje ikke denne spesifikt, med bilene, men mye annet. Den nyeste Iphonen, Mac'en, tv'en..et tall bak et navn er kortvarig - temmelig raskt blir den byttet ut med noe høyere og større. Jeg sitter å plotter på en ganske sliten smarttelefon, noe jeg fikk etter 10 år som trofast Nokiabruker. Det finnes uttalige fordeler med å holde seg oppdatert, men kan ikke vi roe oss litt ned? Hvorfor er det så viktig å forbruke og kjøpe og kjøpe? Stopp opp litt, ta med deg vennene på spillkveld eller ta med kidsa dine ut i skogen og tving de til å leke tyv og politi! 









Stikkord:

Ny fotoserie

Denne helgen er jeg i hjembyen Fredrikstad. Som fattig student må det noen hjemturer til - for å jobbe, for å hamstre med litt tørrvarer fra pappas matskap, men like viktig se gode venner jeg ellers ikke ser og ikke minst - fotografere. Det har vært på hjemturene mine jeg har fått tatt de bildene jeg til nå kan si meg mest fornøyd med. I det store huset på toppen av bakken får jeg tid til å puste ut og idemyldre uten så mange forstyrrende elementer. Jeg er forelsket i Oslo, allikevel er det noe ved å bare komme seg litt til roligere takter.

I går fikk jeg med meg en vakker pike til å klatre 45 meter over bakken. Thin line tar utgangspunkt i det latinske ordet limbo, som betyr grense, en mellomtilstand eller tilstand av lammelse(dette går da rent på ordets betydning og ikke katolisismens lære om limbo).

Positiv som negativ feedback taes gjerne imot.

God lørdag.

Stikkord:

Woman

 





Jeg tror bildene jeg tok av musikeren Loyd en uke tilbake er til nå noe av det viktigste jeg har laget. Jeg kjenner det klør i fingrene etter å produsere flere aktbilder. Det er noe så autentisk ved en naken kropp - det er ingen filter. 

Noe av det vakreste ved bildene jeg tok av Loyd var den sårbarheten kan klarte hente frem. Serien(som fortsetter noen poster under) skulle vise en sårbarhet hos unge gutter/menn og denne overgangen fra ung gutt til ung voksen. I dag er det fryktelig mye fokus på oss jenter og kvinner og vår sårbarhet, krenkelse og generell utvikling. Jeg synes mannen har fått altfor lite plass i denne utviklingen og alt som kan høre med. Forteller en mann at han har blitt voldtatt ler samfunnet tilbake, har en mann en spiseforstyrrelse så taes det ikke på alvor. 

Kvinner har fortsatt mye å ta igjen skal vi komme på samme likestillingsnivå som menn, men det er på noen nivå menn også må komme ferm i lyset. Dette vil jeg presentere mer i bildene mine fremover.

 

Stikkord:

Giftstoffer

We are shaped by our thoughts; we become what we think. When the mind is pure, joy follows like a shadow that never leaves. - Buddha



 The monotony and solitude of a quiet life stimulates the creative mind. - Albert Einstein


Stikkord:

Lier Mentalsykehus

Trodde du jeg hadde blitt innlagt nå? Neida, jeg fungerer fortsatt sånn någenlunde. I forrige uke var jeg på nedlagte Lier mentalsykehus. Som fersk fotostudent er jeg på stadig jakt etter flotte locations for å fotografere. Lier mentalsykehus er noe oppbrukt, vil du kanskje tenke. Jo, jeg er forsåvidt enig, men det blir etter hvordan man velger å bruker det man har. Istedet for å la rommet dominere bildet valgte jeg å la det være en liten rekvisitt i bildet.




Hva synes dere? 

Stikkord:

Masken

Jeg skal levere inn denne oppgaven i morgen. Egentlig skulle jeg fått tatt dette i et andre tak, men sinn og tid ville det ikke sånn.. Ikke kan jeg photoshop helt heller, men det kommer seg..Velvel, her er det ihvertfall.

 





 





 

 

Stikkord:

Hvorfor fotografi?




Hvorfor jeg har valgt fotografiet som et potensielt yrke er det flere som har stilt meg spørsmål om. Kan ikke hvem som helst være fotograf i dag? I dag ligger alt til rette for at hvem som helst kan tilkalle seg tittelen 'fotograf'. Du har åpne forum på nett, du har bloggerne, du har den digitale revolusjon som tilsier at hvem som helst kan produsere tusentalls av fotografier og dele det på nett. Man trenger strengt tatt ikke særlig mye kunnskap omkring kameraet for å kunne beherske teknikken. Så, hva skiller oss?

Jeg vil si svært lite. Selv har jeg kalt meg fotograf siden jeg tok hobbyen til et høyere nivå et par år tilbake. Den dagen jeg innså at fotografi var en del av meg kalte jeg meg fotograf. Tenker jeg tilbake har jeg vært en fotograf i mange år. Det er en så stor del av livet mitt, helt naturlig. Så og si alt jeg gjør og tenker er gjennom en fotografisk synsvinkel. Jeg ser alt så visuelt at det nesten kan bli plagsomt for andre.






Så spørsmålet om hvorfor jeg vil leve som fotograf er det egentlig et veldig enkelt svar på. Spørsmålet omkring hvorfor jeg tørr satse på det er vel kanskje heller det de som spør, mener. For det er usikkert. Det er ikke gitt at jeg kan leve av dette, at jeg vil gjøre det bra. Jeg vet jeg har et talent, men det har fryktelig mange andre der ute også. I dag produseres det flere tusen bilder hver eneste dag. 

Det jeg kan si sikkert er at jeg har forstått med årene at jeg er skapt for å drive med noe kreativt. Jeg kunne gjort mange andre ting, men ingenting gir meg den samme følelsen som jeg får ved å drive med fotografi. Det er så mye mer enn å bare ta bilde av noe. For meg er det å fortelle historier, å dokumentere, å belyse, å sjokkere og kanskje mest av alt uttrykke meg selv. Gjennom fotografiet kan jeg føle at jeg lever. Gjennom mitt eget og andres arbeid kan jeg bli påminnet om hverdagens små gleder, disse små tingene man kanskje ikke ser med det blotte øye. Gjennom fotografiet blir verden en bedre plass å være.

Transformation.

Vi har fått en aktoppgave på skolen. Dette er det jeg skal levere inn, mest sannsynlig. Si gjerne hva dere syns :)

 

Masken

I disse dager holder jeg på med et personlig prosjekt på skolen min, Bilder Nordic School of Photography, og det er et som går ut over to uker. I dag hadde vi første gjennomgang med den dyktige Damian Heinisch. Han er utrolig inspirerende å bli veiledet av og han gir ærlige og utfyllende tilbakemeldinger på arbeidet ditt. Jeg var noe sliten i kropp og sjel da jeg sto der og skulle legge frem første del av arbeidene mine imorges ettersom det ble en lang aften på Fisk og Vilt etterfulgt av få timer søvn på en av skolens sofaer. Anyways..





Dette er kun førsteutkast. Jeg dro i skogen med en skjønn jente og hun stilte villig opp på alt jeg ville. Ideen springer ut av tanker jeg har hatt lenge, men som en god venn av meg en gang omtalte som "maskene" - disse lagene vi trer på oss for oss selv og andre - for å mestre hverdagen, samfunnet, oss selv. I juni tok vennen min selvmord og jeg visste jeg måtte få ideen ut og gjennom linsen min. Jeg ser for meg at dette er noe jeg kan jobbe med i lang tid. Dette er bare starten.

Jo mer jeg jobbet med dette har jeg innsett at dette er ikke bare min eller Daniel sin historie jeg forteller. Jeg forteller en generell berettelse, og spesielt de nære rundt meg. Jeg vil hylle de flotte menneskene jeg har rundt meg - disse menneskene som har tatt på seg masker i alt for mange år, og som mest sannsynlig vil alltid gjøre det til en viss grad. 

Daniel overvant alt og var endelig ærlig med seg selv en varm dag i juni i år. Han tok av seg masken. Min største frykt er at flere vil ta av seg maskene. Jeg tror maskene kan redde mennesker på sett og vis. De er et hinder og en redning på en og samme tid.

 


Til du som stadig kjemper. Du er sterk, vit det.

Fotoskole

Siden jeg postet sist har jeg startet på en fotoskole i Oslo, Bilder Nordic School of Photography. Det har til nå vært snart en måned med intensiv kursing og nye oppgaver hver uke. Jeg lærer noe nytt hver eneste dag.

 
Skoleoppgave i Bildekommunikasjon.

 

For første gang i livet mitt gjør jeg noe som er for kun meg. Tidvis føler jeg meg egoistisk, og ikke minst redd fordi jeg prøver satse på noe som betyr så mye for meg. Det blir lett at jeg bruker personlige erfaringer og følelser inn i bildene mine, noe som kan gjøre det hele ekstra slitsomt. Til gjengjeld betyr det da ekstra mye å få postitiv tilbakemelding på det man gjør.



Kan ikke dere hjelpe meg med å skrive noe jeg burde la meg inspirere meg av i en bildeserie? Et tema, hva som helst. Alltid greit med flere sideprosjekt!

 

Sjekk gjerne ut bildene mine på facebook og trykk "lik" :D Her --> https://www.facebook.com/CeciliaRiisPhotograhpy

Jeg er forelsket - i mitt nye Canon D5




Arkitektur, gratis vin og søte piger



Igår tok jeg meg friheten til å traske bort til utstillingen til 4.årsstudentene ved Arkitektur på Gløshaugen. Der møtte det meg hvitvin med jordbær, frukt og annet digg, og mange flotte modeller, ikke minst. Venninen min, Stine stilte ut sin eksamensoppgave der og den var gjennomsyret Stine. Ren, dus, klare linjer og med en flott ide'. Så der sto vi da, overtrøtte og eksamenslei, sippet på altfor mye gratis alkohol og ble tullete og fnisete.

Stine iakktar sitt eget verk. Hun fortjente mest vin av alle!

Jeg skulle gått på vernissage litt oftere, kjenner sosialt input er godt for hodet i en ellers tung eksamenstid. Apropo, tilbake til bøkene...


Glad søndag

Det er søndag, og det som kanskje kan være ukas kjedeligste dag er den for meg en av de beste. Det er noe med stemningen i byen, kun de fineste kafeene er åpne, folk går på tur eller henger i parker og man har litt bedre samvittighet enn ellers til å drive dank med fine venner. 

Jeg spiste en god frokost og tuslet mot Gløshaugen, der skulle jeg ta bilder av en arkitekturmodell for en god vennine som innen 24 timer er ferdig med eksame (som jeg har såå mye peiling på, da!). Hun var så søt og fnisete der hun poppet opp på siden min. Se på dama da, er'a'kke søt? Sånne folk må man bare hjelpe.



Det fine vårværet ga meg så mye energi så etter den fine "fotoshooten" med de fine arkitekturmodellene måtte jeg bare fortsette gå rundt. Bakklandet i Trondheim på en søndag er fantastisk. Jeg kan gå å¨traske rundt og titte inn i bygårder i timesvis.

Jeg er fan av fine dører og rare skilt.


Glad søndag til dere alle! 

Fotosiden min er oppe og går!

Glad lørdag, alle sammen! 

Jeg har endelig opprettet en egen Facebook-side for noen av bildene mine. Jeg hadde blitt så inderlig glad om du trykket på linken, tittet litt og kanskje liiiiiket siden min også. Ta deg en titt, da vel! 

 https://www.facebook.com/CeciliaRiisPhotograhpy

 


 

På forhånd tusen takk!

fin-liste(fordi lister er det beste)

1. Drikke kaffe midt på dagen og lese et ferskt Natt&Dag, eller bare kanskje en bok.

2. Oppdage et nytt band eller gjenoppdage en nydelig låt du ikke har hørt på lenge.

3. Pannekyss.

4. All mat involvert med smeltet ost. Punktum. Og jordbær!

5. Dager hvor man legger alle elektroniske duppeditter fra seg og man kjenner hvor fort tiden går og hvor deilig det er å kun la seg underholde av de flotte menneskene man har rundt seg. (de klarte det faktisk i "noen" år før vår tid)

6. Soundcloud - herrejemini, har du ikke oppdaget dette nettsamfunnet enda så gjør deg selv en stor tjeneste og entre et musikkmekka. 

7. Fine, inspirerende skribenter og bloggere. Disse som gjør dagen litt lysere på en regntung dag, de som klarer skrive om det du tenker, men som du ikke helt klare sette ord på - HER og HER for eksempel. 



8. Små lapper og beskjeder - enten å gi eller få. Små gleder!

9. Følelsen av å bare skru stereoen på full pupp, helt alene, og danse til krampa tar deg(eller noen oppdager deg). 

10. Gi meg et bidrag til siste punkt, leser? :)

 

Foto. Cecilia Riis 

alt vi gjør er jo egentlig en reise

For snart en måned siden kom jeg tilbake fra en nesten månedslang tur på Cuba og det er kanskje først nå jeg har landet og har latt alle inntrykk synke inn. Jeg var der rundt samme tid året før og da svevde jeg på en Cubasky langt og lenge. Alt var så nytt og annerledes, så intenst og vakkert og spennende. Denne gangen visste jeg litt mer hva jeg gikk til så den intensiteten og fremmedfølelsen jeg kjente på ifjor var i år tatt plassen av videre nysgjerrighet, en mer ro og trygghet. Jeg kunne vandre alene i gatene i timesvis, jeg tok meg mer tid, jeg kunne kommunisere mer med folket, jeg klarte å blokkere delvis alle slibrige kommentarer og blikk, og satt igjen med en rikere innsikt i kulturen og folkene som lever der. Men mest av alt gjenoppdaget jeg meg selv, klisjefylt som det enn høres.

På reiser viser du ditt sanne jeg, sa en eldre fransk-kanadier jeg møtte under oppholdet mitt. Vi dro på flotte middager, spiste med kunstnere, drakk god vin og pratet i timesvis. Reisen hadde fulgt med seg en god dose uflaks(blant annet frastjeling av penger og et sykehusopphold), noe som kan være mye takket naiviteten min, men jeg ville ikke vært noe foruten heller. Måten jeg reagerte og handlet på var så genuint og naturlig og det fikk helt anløp til å vandre fritt for jeg hadde ingen jobb, ikke noe skole, ikke de gamle, destruktive vanemønstrene mine, ingenting av dette, å tenke på - kun meg selv og 'her og nå'.

 

Jeg kunne reist hvor som helst, er vel poenget mitt. Det er folkene du møter og bånd som knyttes som er det avgjørende. Jeg trengte sårt å komme meg vekk fra Norge og hvordan jeg fungerte her, jeg måtte ut av elementet mitt og vanemønstrene. Så traff jeg mennesker som skulle ende opp med å snu helt på tankemønsteret mitt, mennesker jeg kommer til å kjenne så lenge jeg lever. Det er DET å reise handler om. Og det var først etter jeg satt på flyet, noe over tiden på grunn av sykehusoppholdet, at det gikk ordentlig inn hva hun mente. På reiser viser du ditt sanne jeg. Jeg dro rett hjem å søkte til Bilder Nordic School of Photography.




Ta deg en reise nå og da, du også. Om du ikke kan reise på andre siden av kloden så sett deg bare i en bil, ta en ferge eller en sykkeltur med en fin person. Treff nye mennesker, vær åpen, fri og bekymringsløs - og lev. 

Til deg i natten, men først og fremst til deg, jenta.





This is for the girls who have the tendency to stay up all night listening to music that reminds them of their current situation. Who hide their fears, hurt, pain and tears under their smiles, laughs and giggles all on a daily basis. The girls who wear their heart on their sleeve. The girls who pray that things will work out just once and they'll be satisfied. The girls who scream and cry into their pillow because everyone else fails to listen. The girls who have so many secrets but won't tell a soul.

The girls who have mistakes and regrets as a daily moral. The girls who never win. The girls who stay up all night thinking about that one boy and hoping that he'Til ll notice her one day. The girls who take life as it comes. To the girls who are hoping that it'll get better somewhere down the road. To the girls who love with all their heart even though it always gets broken. To girls who think it's over. To real girls, to all girls: You're beautiful. - Zayn Malik


Foto: meg
Fine ord hentet fra http://cdidriksen.femelle.no

Don't call me lazy, I go down on him daily.

Don't call me lazy, I go down on him daily. Dette må man bare elske. Oppdaget en liten skatt av en artist igår aften - Emilie Nicolas, opprinnelig fra Oslo, men har studert ved Jazzakademiet her i Trondheim. Fyflate, for en røst. Det er som Lykke Li har hoppet på Susanne Sundfør, fått med seg de pfeteste beatsa og vips; Der har du Fail.

 


Sjekk ut Emilie Nicolas på Soundcloud her 

 

for det jeg ikke fikk sagt selv

 

Jeg tenker fryktelig mye. Til tider så mye at det stjeler fra meg nattesøvnen og evnen til å tenke rasjonelt. En god vennine av meg tipset meg om å lese tanker til andre menn og kvinner, som også sikkert slet med nattesøvnen, gjennom små tekster eller sitater. Jeg skulle gjerne delt noen tanker og oppdatert mer på hva som skjer i livet mitt for tiden, men jeg tror heller jeg overlater det til noen fine folk istedet. You see, jeg har blitt veldig glad i sitater på gamledager, de er for meg "kokain for hjernen". I livet tror jeg de aller fleste av oss søker etter en forståelse, visdom og inspirasjon i alt vi ser og hører. Men så skal det sies at ikke alt vi søker forståelse etter er så lett å finne. Men det finnes en "easy fix", gjennom SITATET. 

Bare hold deg fast og bøy deg for gruppepresset, og drukn deg selv i en kontrollert ord-tripp. Her er noen av mine bidrag til dordmisbruk, haa;

 

 "To love. To be loved. To never forget your own insignificance, to never get used to the unspeakable violence and the vulgar disparity of life around you. To seek joy in the saddest places. To pursue beauty to it's liar. To never simplify what is complicated or complicate what is simple. To respect strenght, never power. Above all, to watch. To try and understand. To never look away. And never, never to forget."

-Arundhati Roy

 



When I say be creative, I don?t mean that you should all go and become great painters and great poets. I simply mean let your life be a painting, let your life be a poem.

-Osho


"What we call the beginning is often the end, and to make an end is to make a beginning. The end is where we start from"

- T.S. Eliot

 

"...Be - don't try to become. Within these two words, be and becoming, your whole life is contained. Being is enlightenment, becoming is ignorance."

-Osho


 Håper dere fine har noen ord dere leser på dager dere ikke helt finner de selv. Enda bedre om du skaper de selv. 

Glad mandag

Bør lese, alt jeg gjør er å knipse bilder. Nyheten om innpass på Bilder Nordic School of Photography til høsten gjør ikke akkurat knipsegleden noe mindre. Jeg får forsøke holde meg inne ihvetfall så jeg kan gå tilbake til arbeidspsykologien snart. 


 Er det ikke fint? Arvet fra pappa.

 

Grey zone




Du er en huskatt, jeg er en okse

du vil så mye, du har så mye uoppdaget, sier han,

jeg er ikke mellom deg og ambisjonene mine, tenker jeg

Hvorfor må det være enten eller

skulle ikke vi være lenge, skulle ikke vi kjøre milevis i bil, skulle ikke vi snakke om alt det fine sammen og skulle ikke vi le, skulle ikke vi snakke

om hvordan tingene er




 Det er skikkelig fint å se deg igjen, sier han

Du ser på meg med et blikk og jeg tenker at jeg vil forevige det blikket. Jeg sørger litt ved tanken på at det blikket du gir meg nå er et blikk som kan være på en annen en annen gang, en annen tid. Jeg vil ta øynene dine og ha de for alltid. Putte de på glass og skru igjen lokket godt og tett. 

 

 

Photoshoot

For en liten tid tilbake fikk jeg tatt noen bilder av den gode venninen min Ida Waaler. Hun er også en fantastisk artist, og hvis du vil lese mer om henne og hva jeg skrev for Jack Magazine kan du bare trykke deg inn her 

Gi gjerne tibakemelding om hva dere syns om bildene. 

Lørdags-liste




Hvilken superkraft ville du ha om du fikk velge en selv? Å kunne fotografere med øynene. Noen ganger ser jeg så mye vakkert uten å ha hverken et elendig mobilkamera eller mitt kjære canon med meg. Slik kunne jeg fanget alle fine ting og øyeblikk.

Om du fikk femhundretusen å bruke på en dag, hva skulle du bruke dem på? Oj. Da måtte jeg kjøpt inn masse flott fotoutstyr, gitt noe til bistandsarbeid, sendt familien min på en fin reise, betalt ned studiegjelden og gjort et innkjøp av tidenes fineste kjole jeg så i et vindu i Oslo.




Hvilket tiår skulle du leve i om du fikk velge helt selv? Jeg vil jo ikke bare leve i ett tiår da, da blir det ikke lange livet! hihi. Jeg skulle vært teit og ungung på 50-tallet, lekt med stæg og klinkekuler, vært tenåring på 60-tallet, danset på den kuleste måten og hatt den tykkeste eyelineren, deretter hoppet til 90-tallet hvor jeg levde livets glade dager som en herda fotograf i New York. Realistisk ja?

Hvordan ser drømmeleiligheten din ut? Den er lys, høy om taket, bred i vinduskarmen, den har en fin miks av det gamle(møbler fra 20-og 60-tallet), litt orientalsk, masse fotografier og kunst på veggene, hvite vegger, gamle tregulv, stor hage, lykter i hagen, masse fine venner, LP-spiller og musikk som spilles dagen lang, mye liv, mye ro.

 

Hva var du mest redd for som liten? Pingvinen i Wallace&Grommit, mørket, feberfantasier, innbruddstyver og haier. 

Finnes det noen filmkarakter du alltid har kjent deg igjen i? Som barn VAR jeg Frida med Hjertet i hånden, liksom. Så var jeg Maja fra Majas steinansikt, jeg var Catwoman i Batman&Robin også. Men skal jeg si noen jeg skulle ønske jeg var, ihvertfall for en liten stund, er det kanskje Drew Barrymoore i de fleste karakterene hennes? Ihvertfall skulle jeg ønske det.




Om du får lov til å lage din egen fantasislekt, hvem får være med der? LENA DUNHAM, du skal være søsteren min, du har ikke noe valg! Deretter vil jeg bare si at foreldrene mine og brødrene forblir i familien, men noen ekstra tilskudd ville vært å hatt den gærne professoren fra Tilbake til Fremtiden som gæren onkel, og dr House som onkel nummer 2.  Anders Petersen kan gjerne være et snill fetter, som kan lære meg alle fotoknep han har i ermet. David Bowie må bare være i familien, samma søren hva han er. En tremening, kanskje?  Og så må man ha en fin tante som jeg kan arve fine, gamle kjoler fra, 




Hvilke tre ting vil du gjøre før det er for seint? Stifte familie. Dra på bileventyr med en fin en'. Ha fotoutstillinger i hvert kontinent.

Hvordan tror du sommeren kommer til å bli? Etterlengtet, varm, deilig, hektisk, full av foto, musikk og kjærleik. 

Så kom skrivelysten tilbake.

Et sted mellom Gamlebyen og Oslo sentrum, i en haug av støvete LP skiver, pulverkaffe, en våryr katt, en fnisete jente og solstråler kom lysten tilbake. Skrivelysten altså. Tekstene til den fnisete jenta traff meg hardt og jeg kjente inspirasjonen komme. Aldri vil jeg klare skrive som henne, men det føles godt å få ut tankene sine et sted igjen, tenkte jeg. Fotografiet har vært mediumet mitt for tanker og inspirasjon lenge og i helgen som var fikk jeg testen dette til det fulle. 

Lørdag morgen småtrippet jeg til trikken for å rekke 2. opptaksprøve til Bilder Nordic School of Photography. Først da kjente jeg nervene virkelig komme. Det var noe godt over å kjenne på følelser som denne følelsen, det var en stund siden sist. Nå gjelder det, nå eller aldri. Jeg søkte året før, men jeg leverte en elendig oppgave med hensikt, jeg visste jeg ikke var klar, at jeg ikke turte, at jeg ikke hadde det som trengtes. I år var noe i meg forandret. Jeg følte meg klar. Klar til å endelig starte.

Det slo meg at fotografi er det eneste som har vært der i alle disse årene, problemfritt, frivillig, lekent, fritt og bekymringsløst. Det har bare vært. Fotografiet og teksten har fulgt meg gjennom så mye. Ingenting gir meg den samme følelsen. Jeg innså at dette var noe å bygge videre på. 



Så, i en leilighet i Gamlebyen, Oslo, fant jeg ideen til en fotoshoot. Den er veldig personlig. Jeg tror jeg skal dele den med dere etterhvert. Den fikk meg inn på skolen jeg har drømt om så lenge, så det burde jeg vel?

 

Og,  ja, jeg kom inn, da. Jeg skal bli en fulltids fotografstudent i Oslo.

Og skrivelysten er tilbake.

Gode ting.

TUMBLR

Jeg er så dårlig på å oppdatere bloggen om dagen, men jeg tar fortsatt mye bilder. Ta turen innom Tumblr'en min, da vel. HER

Sensommer.

# Ingvild, er hun ikke fin?

Stikkord:

Trondheim through Instagrammi'n

Er i Trondheim på tur. Drikker pils til frokost og leter etter jobber, får nye venner og kontakter, klemmer gamle kjente og nye. Jeg trengte denne turen sårt.



Natttoget - stedet alle har en tendens til å lukte sterk mat og/eller svette og snorkingen til sidemannen overdøver musikken din.


@Choco Boco, finfin cafe'.


Moi.


Lisa:)


Martiin & Dea @Circus

God morgen!



Jeg fikk ikke sove i natt, den besto av søvnløshet med L word som sovemiddel. Viste seg at det ikke funka, så her sitter jeg, lys våken, men med øyelokk som svir og kaffekoppen i hånda. Håper dere har sovet godt og at dere har en nydelig morgen!

FOR ENERGI

Sannheten

 

 

Ja så er man endelig voksen

søvnløs om natta og bevisstløs om dagen

pengeproblemer, og mannfolk problemer

og alkoholproblemer som de gamle bohemer




selvportrett



sommer

Sommer, jeg har ikke vært like flink til å sette pris på deg i år.  Da jeg var liten gledet jeg meg hele året til du kom og da du først var her så brukte jeg deg for alt det var verdt. Hver morgen gikk lille-Cecilia ut i hagen for å lete etter bringebær. Jeg la de i en kopp, løp opp til kjøkkenet hvor jeg fikk mamma til å koke de for meg så det ville bli dagens syltetøy på brødskiva. Dagene gikk med på å løpe i skogen, klatre i trær, få hull på kne, gråte litt, reise seg opp igjen og løpe videre.


Sykkelturer til strender, til butikken. Is. Helt vilt mange is. P4 sommerradio og pappa som kjører bil med vinduene helt nede. Hendene ut av vinduet og kjenne på varm luft. Hytteturer på Sandøya, markjordbær på strå, fotball på grusen med gutta. Mørke netter med hemmeligheter og tusen myggestikk.

Alt på tv "hadde ferie" og Pacific Blue gikk hver kveld, dette var sikre tegn på at sommeren var her.


Nå leter jeg litt etter disse tegnene.

 

gamle filmruller

Det fins nesten ikke en bedre følelse enn å finne gamle engangskameraer. Jeg har kjøpt og brukt de i årevis, det er noe med hele prosessen de skal igjennom som jeg liker. Du vrir på hjulet, knipser objektet ditt og håper at lyset stemte. Ingen redigeringer, ingen ekstra sjangser, bare øybelikket der og da. Og så leverer man inn filmen, man venter og etter en uke har man det i hånden. Tenk at jeg har blitt så gammel at jeg kan kalle det for nostalgi. Det minner meg om barndom og 90-tall, om stygge hårfrisyrer, fjærboa og skoleklubber.

Noen ganger glemmer jeg å levere inn filmene. Det har skjedd meg flere ganger. For noen uker siden fant jeg et kamera og det viste seg å være fra julen 2005, et annet jeg fant en tid før var fra fjortistiden i 2001. Det jeg skal poste nå er en salig blanding egentlig, alt fra i vinter til den nyttårsnatten i 2005.

 

 

hip hop gutta på druen.


Beate. Idag er hun en nær venn og her kjente jeg henne knapt.



Robin Olsen.



Tor Ivar, Fredrik og Jørgen.


Meg og Therese, Roskildefestivalen 2007.


Roskilde 2007, Det regnet. Og regnet.


Roskilde 2010.


Roskilde 2010.


Ane var på besøk i februar.

Nå tenkte jeg å fremkalle filmrullen fra årets Hovefestival, jeg.


fotoshoot II












# Noen bilder jeg tok av nydelige Malene Hauge for noen måneder tilbake. Får du ikke bare lyst til å klippe lugg med en' gang?

photoshoot med Isabell

Før Hove fikk jeg fint besøk av en av de fineste damene jeg kjenner. Hun heter Isabell, er intelligent, morsom, rar, småklein, nerd og attpåtil nydelig å se på. Hun lager den beste lasagnen i verden, hun kan få deg til å le på de dagene du vil grine, hun synger Justin Bieber låter for deg utenfor soverromsvinduet ditt, hun kan touche innom 15 temaer å prate om på 30 minutter, bruker ord som "apropo" og "jeg foreslår" minst 10 ganger daglig, hun snakker alltid flott om andre mennesker, hun må alltid sove på magen, og kan Matisyahu's "King Without a Crown" utenat, i tillegg er hun en av få jeg kan være med 24/7 over en lagn tid og allikevel vil jeg ha mer. Denne dama gjør meg til en bedre person, og som vi konkluderte med et tid tilbake; Isabell vil for alltid være min heteroseksuelle lifemate.

Nå, bilder.

 





 

@hove

Årets Hovefestival var enda bedre enn forventet, om det er mulig. Når dagene blir fylt med sol, gode venner, nye bekjentskaper og kald pils og den største bekymringen er ekle utedoer, vel, da har du det rimelig årlreit.



'


Bilde tatt av Ingvild Ruud.










Siden sist...

Ja, jeg er elendig på å blogge for tiden, jeg veit. Jeg har vært litt opptatt og så veldig lite opptatt og gravd ned i andre ting enn blogg.no og zånn. 



Jeg tok meg en liten tur til Cuba.....


Der tok jeg sykkeltaxi(med innebygd stereo og det hele) til en' krone...


Jeg møtte masse blide barn...


..mange barn med attitude....


..voksne menn som aldri vil vokse opp....


...menn tatt ut av et postkort....


...og menn med livserfaring printa i ansiktet.


Jeg var ikke så mye i havet, men det var fint å ha alt annet enn en strandferie.


Jeg tok en ny tatovering. Prisen, sa du? 60 schpenn.


Vi red på hest, presset sukkerrør og badet i en foss. Ja, i den rekkefølgen. 


Åh, jo, jeg møtte enda flere barn. Han her ville jeg kidnappe med hjem, men sånt er ikke så lett å gjøre på Cuba.


Det krydde av jalla markeder, men noen glimtet til. 


Bohandlerplassen. Her kunne jeg sittet for alltid. 


Jo, det fantes damer her og' da. Mange. Jeg var redd jeg skulle skille meg ut ved å kle meg i for korte kjoler og skjørt..endelig passet jeg rett inn!


Det er egne boder for all slags mat, noe som gjør mathandling til den vanligste treningsformen blant cubanere, sidestilt med domino da såklart.


Hunder. Overalt. FINE hunder. Jeg ville kidnappe de og'.

 

 

 

More to come...

 

 

Bursdag

Beate fylte år, hun samlet fine folk og spilte musikk fra Lp-spilleren hele kvelden, vi danset, lo, ramlet litt, reiste oss opp igjen, hadde do-fest og danset enda litt mer. Jeg er heldig som kjenner så fine folk.


Fredrik.

Suzie


Meg.

 

Skjeggmannen, Jan og meg.

konsert






bilder

Jeg har blitt tumblr-hoe, men ikke tro at jeg har glemt rømmegrøten helt enda. Her er en liten bilde update av hva jeg har gjort den siste uka.


Rare folk kom på besøk og drakk opp all vina jeg hadde på lager.





Suzie har pusset opp leiligheten sin i sann 50-talls stil. 


Beate og Anine på Hverdagsklubben. Søte e?


Suzie- tøff som faen, men egentlig en skikkelig søtnos.


Forrige uke var jeg fotograf under konserten til dette flotte bandet, Marching Forest. Søk de opp!


Nathalie under konserten. 


Dama fra Indigo Glassmagasin.


Så kom brevvennina mi på besøk fra Trondheim. Vi har speil-bilde-tradisjon nå.


På fergen til Gamlebyen.


Jeg kjøpte eksklusiv sjokolade. Tenk så fint å jobbet med dette, i en søt sidegate i Paris? Klisje? Ja.


Ah, La Bohem, der hobbyalkoholikerne møtes.

Ida og Peri.


Jeg tapte i yatzi og ble litt sint, he.

Så og si det eneste jeg spiste fordelt på to-tre dager. Hvem trenger mat når man har vin.

 

Name the pet

Her er en liten ønske reprise fra meg selv. Enjoy:)

02.feb.2012

29.jan.2012

























Bitforbit











LIvet er litt godt om dagen. Ting kan krysses av listen, jeg har gode venner, god musikk, fine telefonsamtaler og noen delmål som er mulige å nå. Det er ikke verst, vel?

Ekstratid.

 

Tid til å tegne, male, skrive.

Tid til å klimpre på pianoet, men husk å få det stemt, ellers blir det ikke så vakkert, det fant jeg raskt ut.

 

TId til å se solen gå ned. Tid til å lukte på vinterluktene. 

 

 

Iggy Azalea

Heh, den kvinnelige versjonen av Eminem er her, yåw.

15.jan.2012

Elsk på alt. Gjør det samme du også, her

 

14.jan.2012


Seriøs lørdag betyr seriøs musikk. Neida. Men jo, jeg har jo ikke et liv om dagen, ergo ikke særlig mye å blogge om, annet enn visdomstenner og sånt. Så da viser jeg til en spilleliste her istedet. Og under har dere en av mine nærmeste venniner, Ida. Hun er seriøs hun også. Og en helsikes flink artist. 

 

 

(Videoen inneholder 2 låter)

 

God helg.

I've got mail.




I dag fikk jeg det fineste brevet jeg noengang har fått. Det var fylt med masse fint, fine ord, bilder og jeg har til og med blitt tegnet. Sånt som dette slår facebook når som helst. Tusen takk. 

lykke

Fuckin genius.

balsam for sjelen og de små tinga

  • Idet du akkurat rekker det gule lyset. Du snur deg i bilen og ser at bilen rett bak deg måtte stoppe på rødt lys.
  • Øyeblikket hvor du er så heldig å ser en person på andre siden av gaten redde seg inn etter å ha nesten trynet. For du vet hvor pinlig det er selv, allikevel er det noe tilfredstillende ved å se en gjenkjennede følelse hos andre.
  • De gangene du og en venn sier det samme, helt på likt. 
  • Å mimre om gamle dager, om da du gjorde og sa masse teit, om da alt var pinlig, om kleskriser og roligdanser på skoleklubben.
  • Å skrive og motta brev. Følelsen av å ha noens tanker og hemmeligheter på papiret, kun for deg. Ikke noe twitring, statusoppdateringer, blogging, men noe kun forbeholdt dere.

  • Å le til ansiktet ditt gjør litt vondt.
  • Når man møter på en gammel venn eller bekjent på gaten og man innser at faktisk ingenting har forandret seg, på en god måte.
  • Varm sjokolade.
  • Gode spillelister. Fant en spilleliste som Theresa, den fantastiske gitaristen i Warpaint, har anbefalt. Og nå anbefaler jeg den videre. Che-check HER

 

11.jan.2012

Denne er søt, den. 

inspo

Jeg tegner, maler, kludrer, klipper og limer og skriver mye om dagen. Visdomstanna og jeg har blitt uvenner, har jeg sagt det? Nei, sant det, jeg er ikke så personlig her, men nå sier jeg det. Og da har det blitt lett til at penn og papir og meg har sett mer til hverandre om dagen, og hver gang vi møtes igjen så kommer jeg på hvor mye jeg har savnet det og så skjønner jeg ikke hvorfor jeg har stoppet opp. Jeg føler ikke helt for å poste noe av det, men jeg kan vise fine inspirasjoner og pennferdigheter jeg skulle ønske jeg besatt. 


Det er trist at det blir postet så mye flotte illustrajoner og bilder på nettet hvor det er ingen som kan fortelle deg hvem som står bak de. Sånn som denne, hvem pokker har laget deg fine? 


Nydelig illustrasjon av Annita Maslov. Sjekk ut mer her

 
Du er så vakker du også. Jeg har alltid likt å tegne kvinnefjes-, kropper. Gamle og unge. Rynkete. Kludrete. Svart hvitt og mye blekk. Litt akvarell. Litt stygt og så litt pent. Litt røft og litt skjørt. Tror jeg er en kontrast-slut.


Men farger kan være like så vakkert. Sterke farger. Hard blå eller nydelig rød. Noen ganger så er mennesker enten blå eller røde for meg, og det finnes ikke noe midt imellom, men så finnes det noen som tar deg med storm og er en miks av alle fargene. Det er best.

Neste inspirasjon er trykk. Mer om det senere. Hør på det her sålenge. God natt. 

 

dagens gode tone

 

Dette er Warpaint. Dette er musikk jeg vil våkne til, kose til, skrive til, kysse til, danse, puste ut og sovne til.

 


"I have one motive as a bass player and that's to always bring the dance, even if it's a sad song, or a heavy song. Whatever type of song it is, I feel it has to be sexy to some degree. It's not like I'm saying guitars aren't sexy, they are, but often if there's something melancholy or sad that'll come from the voice, or the guitar, the bass can counteract that."  Jenny Lee Lindberg.

Får du ikke litt lyst til å bare ta frem glowsticks'a i en mørk kjeller, mens kjoler blafrer og hår slenges på, eller får du ikke lyst til å kaste deg ned på ryggen i en myk myk seng uten å se seg bakover, eller får du ikke lyst til å løpe som faen langs en slette? Det gjør jeg as.

Jeg kjenner forresten jeg trenger en ny konsertopplevelse asap, så om noen har et konserttips til meg på Østlandet i nærmere fremtid, si til meg. Og her kan du lytte til mer av bandet forresten.

 




agyness deyn

 Min gamlenye fascinasjon.

street art



"There is as yet no simple definition of street art. It is an amorphous beast encompassing art which is found in or inspired by the urban environment. With anti-capitalist and rebellious undertones, it is a democratic form of popular public art probably best understood by seeing it in situ. It is not limited to the gallery nor easily collected or possessed by those who may turn art into a trophy."

"Considered by some a nuisance, for others street art is a tool for communicating views of dissent, asking difficult questions and expressing political concerns. Its definition and uses are changing: originally a tool to mark territorial boundaries of urban youth today it is even seen in some cases as a means of  urban beautification and regeneration."



 Gatekunst - vandalisme eller kunst for allmenheten? Hva mener du?

#den følelsen



Tenk å få æren av å ta bilder av deg. 

raised by swans

Jeg så filmen "Chloe" her om dagen med Amanda Seyfried i en av hovedrollene. Filmen var som så mange Hollywood-produksjoner passe forutsigbar, og helt ok underholdning om man ikke trenger mer, men det var riktignok filmmusikken som gjorde meg nysgjerrig da jeg kom over traileren en gang. Endelig fant jeg ut hva bandet het. Raised by Swans. En blanding av Idaho møter de rolige partiene hos Porcupine Tree. Stemningsfullt, sexy og godt. Anbefales.

 


first time

Nydelig kampanje-video med Agnyness Deyn som modell og fortellerstemme. 







Les mer i arkivet » November 2013 » Oktober 2013 » September 2013
hits